Musikken

Shadows og Cliff Richard

Instrmentaler, orgel og trekkspill

Lydbåndet

Everly Brothers og Beatles

Vokalmelodier

Brev fra Arne Bendiksen AS

Shadowslåter

Kolbjørns komposisjoner

Som fortalt tidligere var de første låtene vi hadde bare instrumentaler. Når det gjaldt gitarlåtene var det mye Shadows, men også gitarmusikk av The Ventures, Spotnicks og Johnny and the Hurricanes. Steinar trakterte både orgel og trekkspill, så det var med å gjøre danselåtene komplette.

Ingen av oss kunne noe særlig om noter, og vi hadde derfor ingen noter å forholde oss til. Dessuten fantes det vel ikke noter til pop-låtene.
Vi hadde gehør og måtte lytte på radio. "Ti i skuddet" var ikke oppfunnet ennå, så det ble "Top Twenty" på Radio Lux.
Platedistrïbusjonen fungerte bra den gang, for vi kunne kjøpe platene ganske tidlig etter utgivelse. Disse platene kunne bli temmelig nedslitt etter noen omganger med lytting.

De musikalske driverne var Steinar på orgelet og Kolbjørn på bass, og da fant vi ut av de mest kompliserte harmoniene.
En del melodier terpet vi mye på, det skulle være perfekt!

Gitarene ble stemt etter orgelet, og det gikk også på gehør!

The Shadows 1961. De beveget seg i takt på
 scenen både med Apache, FBI
 og The Savage."

Cliff Richard

 The Everly Brothers

The Beatles

The Shadows - Cliff Richard

Det var som gitarband vistartet opp sommeren 1963. The Shadows var forbildene, og Shadows-musikken var spesielt populær blant vår generasjon. Elvis var på vei ut. Vi bygde gitarer på sløyden og kjøpte gule og grønne singelplater på Musikksentralen. Vi lyttet til Top Twenty på Radio Luxembourg.
Lettere jazz og moderne dansemusikk var fortsatt populært på dansefestene, men i begynnelsen av 1963 i Steinkjer var det ingen som spilte Shadows og Beatles-musikk.
De ledende band til da var "Jønnums", "Mortens" og "Big Beat". Mortens var en bauta i dansemusikk, og de holdt på fra 1957 til 1972.

Vårt konsept, som besto av "det nye" med Shadows og Beatles, gikk rett hjem hos ungdommen på vår alder. For å kunne spille til dans, måtte vi også ha et repertoar som hadde et større spenn enn ren POP-musikk. Steinar på trekkspill og en renstrøken vals i "Drømmen om Elin", eller instrumentaler på orgel som "Bye Bye Blues" og "Tico Tico", var både moro å spille og nødvendig for å tilfredsstille publikum.

Den gang var det vanlig, i alle fall når du kom utenfor Samfunnshuset, at fest-publikummet var sammensatt av flere generasjoner. En musikkgenerasjon er betydelig kortere enn en slektsgenerasjon og utviklingen innen populærmusikken gikk fort. Den musikken som ble foretrukket av mange av de som var to-tre år eldre enn oss, var ikke den samme som vår.
Det var ikke vanlig å bevege seg på scenen, eller kommunisere med publikum. Det ble knapt nok opplyst hvilke melodier vi spilte, eller hva slags dans som var neste låt.

Da vi framførte "The Savage" med «gåtrinn» vakte det oppsikt og det ble populært.

The Everly Brothers  - The Beatles

Den salige blandingen av Shadows, Beatles, Cliff, Jularbo og kjente instrumentaler gjorde at vi fanget et bredt publikum, men kanskje spesielt de aller yngste. Etter hvert ble mer og mer av instrumentalene faset ut, men ikke alle, noen hadde vi med oss hele veien.
Og så tilpasset vi repertoaret litt etter hvor vi var, det ble mer gammeldans på Heistad og Gildevangen enn på "Huset".
Beatles ble det mye av, men også andre som Everly Brothers, Animals og Rolling Stones. Vi fulgte med og spilte musikk både fra nye artister og når det kom noe nytt fra de "gamle guder".

Denne bredden i musikken var med å gjorde oss så populære. Det var dansemusikk, og de fleste på den tiden gikk på fest for å danse og ha det moro, selv om også vi hadde en del faste "fans" som trofast møtte opp på arrangementene.

På Steinkjer fikk vi etter hvert enda en musikkforretning, Sørlie & Wangberg Musikkforretning, senere Sørlie Musikk. Fra før hadde vi Musikksentralen. Populærmusikk for de aller yngste ble mer og mer spilt. Så kom fjernsynet og filmer på kino som formidlet musikk fra det store utland - som helst var England og USA.
På det lokale plan kom band fra Trondheim på besøk. Vi møtte opp,
lyttet og lærte.

Bortsett fra to opptredener i kinosalen i Samfunnshuset, hadde vi konserter i Mosjøen og Mo i Rana hvor publikum ikke danset. Det var uvant for oss at publikum satt på benkerader, og vi likte egentlig ikke denne formen. 

Den gang - og det er lenge siden - var det ikke vanlig å synge på norsk, det måtte engelsk til også den gang i pop-verdenen.

Ser vi på repertoaret på vokal-melodene var det bare noen få som ikke var på engelsk, og det var svenske viser fra Sven Ingvars! Litt senere,  - i 1965 - spilte vi faktisk en melodi på norsk: "Karl Johan og jeg" med tekst av Bias Bernhoft og melodi av Thoralf Borg. Einar Rose sang den inn første gang på 78-plate i 1933!

Engelskkunnskapene var det så som så med, engelsk i grunnskolen var ennå ikke oppfunnet. Så hvordan fikk Magne Joar og Tore tak i tekstene? Jo, de måtte lytte til platene og skrive ned teksten med en slags lydskrift! Og det funket helt ok, det var jo ingen i lokalet som kunne engelsk noe bedre heller!

Magne Joars sanghefter er en kuriositet,
her et lite utdrag:
 

Platene måtte spilles mange ganger for å få tak i teksten, og ikke minst harmoniene. Etter hvert var det en anselig mengde med utslitte plater i samlingene.

Magne Joar laget tekst og melodi til "My Lips On Yours" og "You Know That".

Det er ikke tvil om at det var Kolbjørn og Steinar som i første rekke var gruppas musikalske drivkrefter, og i særdeleshet Kolbjørn. Han var også den som var mest oppfinnsom når det gjaldt å klekke ut nye "stunts". Han fortalte senere at han hadde Shotguns i hodet "hele døgnet"!

Kolbjørn skrev et tjue-talls instrumentale låter på den tiden, men dessverre er det bare fire som er bevart på tape. Den femte, "Silver Swan" som ble spilt inn på plata, er også Kolbjørns verk. Her er det vokal ved Magne Joar, Tore og Kolbjørn.

I begynnelsen spilte vi "Midnight" av The Shadows som "siste dans", men så skrev Kolbjørn "Calm Sea" i 1964.  Den tok over den posisjonen  -  en lang og vakker melodi, hva har ikke verden gått glipp av?
Lydbåndet
I mars 1965 spilte vi inn ni melodier på bånd hvorav de fire melodiene til Kolbjørn var med. Hensikten var å gjøre et framstøt mot Arne Bendiksen som var da var nestor i musikkbransjen og drev selskapet Norsk Musikkproduksjon.
Vi ville spille inn plate!

 Av de 9 melodiene som ble spilt inn,
var fire komponert av Kolbjørn:

De fem andre var (alle instrumentaler):

Men et innspillingsstudio var langt unna, så vi tok saken i egne hender og flyttet instrumenter og utstyr opp fra kjelleren i Øvre Sørlivei (Pøbben) og inn i stor-stua. Vi måtte ha bedre opptaksforhold (!)

Vi hadde en Tandberg spoleopptaker med en liten rund mikrofon som tilbehør. Mikrofonen hengte vi opp i taket, midt i stua, og etter et par prøverunder var det klart for opptak.

Båndet er senere kopiert flere ganger og vi er ikke sikre på om det er den tredje eller fjerde kopien som nå er lagt inn på CD - så alle forhold tatt i betraktning er vi like imponert i dag - i alle fall over lydgjengivelsen!

Tandberg spoleopptaker med mikrofon

Senere samme år ble "Ain't gonna do it" og "Silver Swan" spilt inn på singel

      Tilbake til startsiden