Pionerer

I Steinkjer på begynnelsen av 1960-tallet eksisterte det flere kafeér, og på både Bondeheimen, Breidablikk, Kaffistova, Trønderheimen og Grand fantes jukebokser av merkene Rock-Ola og Wurlitzer. For ei krone kunne man spille fire plater, og datidens ungdom kunne høre sine favoritter, enten det var norske eller utenlandske. Vi kunne spille «Marina» med Rocco Granata, «He’ll have to go» med Jim Reeves og «Frøken Johansen og jeg» med Inger Jacobsen. «Er du glad i meg ennå, Karl Johan» med Nora Brockstedt var en av de som ble mest spilt både i radioen og på grammofonene som inntok de norske hjem. I England dukket ei ny gruppe opp i 1960 som spilte instrumental musikk, The Shadows fra London og låta  «Apache». Hank Marvins gitarferdigheter på sin engelsk bygde Burns gitar, og senere amerikanske Fender Stratocaster, skulle bli et veiskille innen den daværende popmusikken. De var mest kjent som backingbandet til Cliff Richard, men de startet også for trenden med de tusenvis av «Shadow-band» som dukket opp verden over

Også på jukeboksene i Steinkjer ble The Shadows spilt, og mange gutter sto foran butikkvinduene på Musikkcentralen i Ogndalsvegen og studerte elektriske gitarer av merket Höfner og Framus. Dette var drømmen. Man ville spille i band.

I 1963 kunne man lese i Trønder-Avisa at det ble arrangert fest på Skauna i Kvam den 27. juli, og bandet som skulle spille het Hot Dogs. Det ble en spillejobb til for Hot Dogs på Sjøåsen et par uker senere, men lørdag 17. august var navnet på bandet endret til The Shotguns.

Denne boka handler om Kolbjørn Alstad, Steinar Kjøraas, Jan Pettersen, Tore Bjerkan, Odd Eide og Magne Joar Vandvik som sammen kalte seg The Shotguns. I «vi»-form forteller de om årene fra 1963 til 1965 da de var det mest populære bandet i Nord-Trøndelag. De fikk med seg et utall spillejobber, turneer og plateinnspilling, og historien gir et svært morsomt innblikk i både drømmer og kameratskap i pophistoriens gylne år. Seks gutter som ble flinke musikere, og som også i dag har god kontakt, selv om ikke alle bor i Steinkjer. The Shotguns var pionerer, og selv undertegnede (som på grunn av alderen måtte lure seg inn bakvegen på Samfunnshuset for å kunne se og høre sine favoritter), blir ydmyk når man tenker på at de viste veien til oss som kom noen år senere. Boka gir en god skildring og et tidsriktig bilde av disse årene på 1960-tallet, og billedmaterialet er omfattende. Les og kos deg!

Steinkjer 10. mars 2021
Jan Erik Moe

      Tilbake til startsiden