The Shotguns

Historien

The Shotguns, Steinkjer

(Oppdatert biografi, februar 2009)

”The Shotguns” fra Steinkjer var det mest populære bandet i Nord-Trøndelag i årene 1963 til 1965. Gruppa besto av
Kolbjørn Alstad (bass, vokal), Steinar Kjørås (orgel, trekkspill), Tore Bjerkan (trommer, vokal), Jan Pettersen (sologitar), Odd Eide (rytmegitar, banjo) og Magne Joar Vandvik ("Harry Tiller", vokalist, rytmegitar).

Bandet var i starten tydelig inspirert av The Shadows, Cliff Richard og The Beatles, og hadde bl.a. eget ”Beatles-show”. Men for å kunne spille til dans måtte de også spille gammeldans- og trekkspillmusikk. Repertoaret ble etter hvert utvidet og bandet spilte musikk av Rolling Stones, Everly Brothers, Kinks, Animals og Dave Clark Five m.fl. Bandets popularitet kan sannsynligvis forklares med at de spilte såpass variert musikk, samtidig som de også opptrådte med konserter og show.  Bandet var også et av de få på den tiden som spilte egne komposisjoner.

The Shotguns ble nordtrønderske mestere for danseband på Samfunnshuset i Steinkjer 24. februar 1965. I september samme år spilte de også inn en single med melodiene "Ain't gonna do it" og "Silver Swan". Singelen finnes i dag på samlermarkedet, og prisen ligger nå på 7-800 kr.

I 1965 la The Shotguns instrumentene på hylla. Den korte karrieren skyldtes innkalling til militærtjeneste og dermed geografisk spredning. Kolbjørn Alstad flyttet til Trondheim på grunn av ny jobb etter militærtjenesten, og senere til Spania. Odd Eide fortsatte i militæret og flyttet til Oslo. Kolbjørn spilte senere i flere band i Trondheim og var en av initiativtakerne og eierne i managementene Show-Biz AS, Musikkservice og Artic Music. Senere også i plateselskapet Arctic Records, produksjonsselskapet KAL Productions, og musikkforlaget Arctic Songs i Trondheim, samt at han var daglig leder for platestudioet Arctic Studios.

"Silver Swan" av Kolbjørn Alstad ble framført av "Øyenvitne" Kabaretgruppe på Samfunnshuset Steinkjer i august 2008, og januar 2009.

The Shotguns siste spillejobb var på Reehaug i Skogn den 25. september 1965.
Første gjenforening var med en opptreden i
Steinkjer i 1981. Den andre gjenforeningen var på Åsheim i Sparbu i 1984.

Nedenfor følger et mer detaljert innhold i "Historien om The Shotguns".

Innhold:

Opptakten og navnet

Sammensetning

Slagverk

Gitarer

Orgel

Ekkomaskin

Bass

Kolbjørns komposisjoner

Regnskap

Antrekk

"Pøbben"

Utenfor Trøndelag

Nord-Trøndersk mesterskap

Plateinnspilling

Andre artister

Siste spillejobb

Gjenforening

Repertoar

 

 


Opptakten og navnet
T
he Shotguns ble etablert våren 1963. Kolbjørn og Steinar spilte først i Juniortrioen og Juniorkvartetten, deretter ble det "Hot Dogs" hvor de spilte mer avansert musikk - lettere jazz, evergreens og desslike. De likte egentlig ikke selv den musikken de spilte, så det bandet oppløste seg selv (!).  Kolbjørn og Steinar ville satse på noe annet. De kontaktet øvrige medlemmer i tur og orden og snart var det klart for de første øvelser.  
På den tiden da russefeiringen var i full gang, begynte vi å forberede etableringen med å skaffe oss instrumenter. Noen av oss sløyfet russeturen og brukte oppsparte midler til første avdrag på gitar. Hadde det ikke vært for Bokreditt - som muliggjorde at alt kunne tas på avbetaling, er det vel tvilsomt om The Shotguns ville blitt noen realitet?

De første øvelsene ble holdt sommeren 1963 i et ledig klasserom på Fagerheim Skule. Elevene var på sommerferie og vi trente på gåtrinnene til Shadows'  "Apache".

Vårt første spilleoppdrag var på Skauna 27.juli 1963 og to uker etter, 10.august på Sjøåsen i Osen. På begge disse spillingene var navnet "Hot Dogs". Vi var nok ikke helt tilfreds med det - vi måtte ha noe med litt mer fres i. Etter et navnemøte på Kaffistova i Steinkjer ble navnet endret til The Shotguns og brukt første gang på Gildevangen 17.august 1963.

Og den gang som nå, var bruk av "unorske" navn et hett tema: her fra ordet fritt i Trønder-Avisa

På Sjøåsen besto repertoaret av 7 melodier, og de ble spilt flere ganger i løpet av  kvelden. Til vår første spilling på samfunnshuset i Steinkjer den 7. september 1963, var det betydelig utvidet, og applausen etter framføring av Apache med gåtrinn - var en stor opplevelse!


Sammensetning
The Shotguns hadde hele tiden samme sammensetning


 Juli 1963: Fagerheim Skule. Dette var første øving med nye gitarer. (Foto: H.Eide)


 Kolbjørn Alstad Bassgitar, vokal
 


Steinar Kjøraas
Orgel, trekkspill
 


 Tore Bjerkan Trommer, vokal


Jan Pettersen
Sologitar


 Odd Eide Rytmegitar, banjo


Magne Joar Vandvik
("Harry Tiller") Vokalist, rytmegitar

blueboard_up_1.gif
Til toppen


Slagverk

 Det føste slagverket Tore kjøpte var et TRIXON som senere ble komplettert med en ny gulv-tam-tam av merket SONOR. Senere anskaffet han en ny skarptromme av merket PREMIER. Den kostet over 1000.- kr så den måtte på avbetaling over 12 mnd!
Zymbalen 20" Zildijian som ble kjøpt i 1965 er enda i bruk. Den står i Nordstrand kirke i Oslo.------Bra kvalitet ????

  

blueboard_up_1.gif
Til toppen


Gitarer
Alle hadde Høfner i starten. Senere skiftet ut til Fender bass og sologitar. Høfner rytmegitaren ble skiftet ut med Epiphone. I 1964 kostet den kr 2.850,- og ble bestilt fra en amerkansk katalog gjennom Sørlie Musikk. Og selvsagt tatt på avbetaling som alt annet. Da Shotguns ble avviklet høsten 1965 var den ennå ikke nedbetalt. Samme høst ble den solgt til Dizzietunes - regner med at den fikk god behandling!


Høfner var det første vi valgte...


...senere ble det andre boller!

      
Høfnergitaren ble kjøpt i juni 1963. I februar 1964 ble den solgt. 

 blueboard_up_1.gif
Til toppen
 


Orgel

I starten hadde Steinar en chembalett, men den ble ikke mye brukt. Vi ville spille Shadows og Cliff! Resultatet ble at Steinar i begynnelsen var for lite på scenen. Han var stort sett "bare" i aktivitet på gammeldans-innslaget.

Men det ble mer fart i sakene da han tok opp lån, og kjøpte et Vox-orgel og kunne støtte de fleste låter på repertoaret i tillegg til sololåter som Bye-Bye-Blues og Tico-Tico.
Vox'en kostet 4.300,-. Steinar betalte sine avdrag på det lånet lenge etter at Shotguns sluttet!

 

Som et eksempel på hva du fikk for noen tusenlapper i 1960-åra: Da vi i 1967 skulle flytte inn i egen leilighet tok vi opp et banklån på kr 5.000,-. Vi kjøpte (alt nytt): 4-platers komfyr, kjøleskap, kjøkkenbord m/4 stoler, salongbord, 2 lenestoler, dobbel sovesofa, dobbelseng med madrasser, to nattbord og et klesskap. For det som ble til overs kjøpte vi mat til helga!

blueboard_up_1.gif
Til toppen

 


Echolett ekkomaskin

Det hadde seg slik at vi konkurrerte med mange gitarband, ikke minst fra Trondheim, slik som The Saunters, The Panthers, The Vikings, The Shirrows, The Shamrocks m.fl. Og det var jo så mye "bedre" å komme fra storbyen i sør, så det var det med å være profet i egen by, da...

 

Men så kom The Vikings til samfunnshuset i Steinkjer, og vi stilte opp for å lytte og kanskje lære. De hadde ekkomaskin, og det var første gang vi opplevde å høre live musikk utført med massevis av ekko og klang. Vi lot oss imponere og dupere av The Vikings, vi forsto at noe måtte gjøres, dermed gikk turen til Chr. Rian i Trondheim for innkjøp av Echolette ekkomaskin. Selve handelen gikk gjennom Sørlie Musikk.

Investeringen var på hele 5.400,- kr og det var også mye penger den gang, men vi satset! Med realskole-tysk gikk vi løs på "bruksanvisningen", som viste seg å være en salgsbrosjyre, så her var det bare å prøve seg fram og vi fikk det til etter hvert. Nå viste det seg ganske snart at den utgaven vi fikk ikke var hel bra, og som sagt i brevet nedenfor ble vi til slutt rimelig lei. Den 17.oktober sendte vi maskinen til Trondheim. Fem dager senere kom ny fraktgods til Steinkjer - skal tro om det hadde virket slik i dag?

Ellers var det ikke mange watt vi hadde å rutte med i forhold til dagens band. Når vi spilte på Samfunnshuset i Steinkjer fikk vi en gang klage på at de ikke hørte musikken i "litj-salen"!

 

blueboard_up_1.gif
Til toppen


Bass
Vi hadde fra starten av Vingtor bassforsterker, en liten råtass av en maskin. Utfordringen var å finne en høyttaler som passet. Løsningen ble heimsnekra. Bror til Odd jobbet som lydingeniør ved Radiola Radiofabrikk i Stockholm. Han tegnet en høyttalerkasse basert på forsterkerens spesifikasjoner og våre opplysninger. Tegningen ble levert Røed Snekkerfabrikk på Guldbergaunet og dermed var basshøyttaler SG-6 et faktum. Materialet besto av 28mm sponplater - et drog av en kasse som to mann så vidt kunne bære! - Men lyden? -begrepet basshøyttaler fikk en ny betydning etter at vi tok i bruk SG-6!

  Basshøyttaleren på en VW Pick-Up.

 

I miljøet ble det en del spekulasjoner på hvor vi hadde kjøpt denne, betegnelsen SG-6 var ikke å finne i noen katalog eller musikkforretning. Vi holdt ikke på hemmeligheten særlig lenge - og SG-6: Forkortelse for "Shotguns - 6 medlemmer"!

 

blueboard_up_1.gif
Til toppen

 

Kolbjørns komposisjoner
Det er ikke tvil om at det var Kolbjørn som var gruppas musikalske drivkraft, og kanskje også den som var mest oppfinnsom når det gjaldt å klekke ut nye "stunts". Kolbjørn skrev flere instrumentale låter, men dessverre er det bare fire som er bevart på tape: "Jacta alea est", "Commandoes", "Zambazza" og "Calm Sea". Den fjerde, "Silver Swan" som ble spilt inn på plata, er også Kolbjørns verk. Her er det vokal ved Magne Joar, Tore og Kolbjørn.


  "Silver Swan" spilles inn

"Calm Sea" som Kolbjørn skrev i 1964, ble ofte brukt som "siste dans" - en lang og vakker melodi, hva har ikke verden gått glipp av? Hør Calm Sea her

 blueboard_up_1.gif
Til toppen

 


Regnskap
Det ble ført nøye regnskap, tid, sted ,arrangør, antall fest-deltakere og den del av honoraret som ble fordelt på oss. Her fra starten i 1963:

    
....men som vi ser - det meste gikk rett ut igjen! 
       

 

Høsten 1963

Jevnt over var det 200 - 400 festdeltakere på de fleste arrangement, og honoraret til hver av oss lå for det meste på 60 - 70 kr.

Det er greit å være lokal helt, men som vi ser av 15.februar:
Festen på Åsheim er "avlyst pga Vikings på huset" !!
 

 

1.mai-arrangement på Samfunnshuset var populært. Det var også de to barne-forestillingene vi hadde i kinosalen i 1964. Vi hadde "Beatles-Show" og stilte med parykker. Da vi spilte "She Loves You" var det så vidt vi hørte oss selv. Jubelen sto i taket og barna sto på setene, klappet og hylte. Det var ikke mulig for noen å roe ned salen. Etter forestillingen, da vi holdt på å pakke sammen, kom en kjent kinoinspektør opp på scenen. Han så på oss, ristet på hodet og sa:
"Guta - veit dokker ka dokker ha stelt i stand no?"?
Vi ble svar skyldig.

 blueboard_up_1.gif
Til toppen


Antrekk
Vi var helt fra starten nøye med å se ordentlig ut, her skulle det være straight! Ennå var ikke Beatles-moten slått igjennom i Trønderriket. Når vi så bilder av Beatles, Animals o.a., syntes vi de så forferdelig ut - på håret. (I vårt "Beatles-Show" brukte vi parykk!)
Vårt første antrekk var pullover med tversover, en svart sløyfe med stein! Senere skiftet vi til oransje jakker og vokalisten stilte i hvitt. Dette antrekket bestilte vi og fikk sydd hos Finstad Manufaktur på Nordsida. Vi fikk inspirasjonen fra bilder vi så i noen engelske pop-blad som vi kjøpte på Narvesen.



Kvittering fra april 1964, jakkene ble tatt på avbetaling.

 blueboard_up_1.gif
Til toppen

 

 
"Pøbben"
Vi hadde behov for et fast sted å øve og også oppbevare instrumentene slik at vi slapp å flytte for mye rundt. Det største kjellerrommet i Øvre Sørlivei ble ryddet og stilt til disposisjon. Vi bidro alle med møbler - Jannen hadde både et gammelt bjønnskinn og en gammel slagbenk. Skinnet var godt å sitte på og benken rommet ca 2 kasser pils. Vi kjøpte harske peanøtter på boks og etter hvert som de ble fortært ble boksene hengt i taket. På veggene ble det etter hvert flere bilder av pop-band fra de bladene hos Narvesen som interesserte oss...  Kjellerrommet ble døpt "Pøbben"
Her er noen "interiørbilder":

     
  
(Klikk på bildene for forstørrelse)

 

blueboard_up_1.gif
Til toppen

 


Utenfor Trøndelag
Vi hadde planer om Norgesturne, men det lot seg nok ikke realisere - til det var det for stor usikkerhet om det gikk an å leve av musikken. Dessuten var vi alle knyttet til fast arbeid. Kortere turer var derimot gjennomførbart.  


 
Lunde i Telemark


Mo i Rana


 Mosjøen

blueboard_up_1.gif
Til toppen

 

 
Nord-Trøndersk mesterskap for danseband
Onsdag 24. februar 1965 gikk finalen i Nord-Trøndersk mesterskap for danseband av stabelen på Samfunnshuset i Steinkjer. The Shotguns gikk av med seieren.


Plateinnspilling
I september 1965 dro vi til Oslo for å spille inn plate.

 
Her er mer om plateinnspillingen

blueboard_up_1.gif
Til toppen


Siste spillejobb
The Shotguns hadde en kort karriere, men du verden det var moro så lenge det varte! Vår siste spillejobb ble Reehaug, 25.september 1965:

 


Gjenforening
Vi fikk til en gjenforening i 1981, og en i 1984. Klikk på annonsen og les mer

                

blueboard_up_1.gif
Til toppen

 

    blueboard_back.gif  Tilbake til startsiden